Hovedindikasjon ved lupus

- Alle lupuspasienter (kutan-artikulær og/eller visceral lupus) bør i prinsippet behandles med syntetiske antimalariamidler (hydroksyklorokin eller klorokin), med mindre det er kontraindisert.

- Klorokin gis vanligvis som andrevalg ved svikt eller intoleranse mot hydroksyklorokin. Disse legemidlene tilhører gruppen syntetiske antimalariamidler.

- Syntetiske malariamidler er spesielt effektive på de ulike formene for kutan lupus, og de reduserer også risikoen for visceral affeksjon (særlig nyreskade) og risikoen for følgetilstander knyttet til sykdommen.

Dosering

- 100 mg tabletter

- Maksimal dose: opptil 3,5-4,5 mg/kg/dag av idealvekt i én til to doser etter måltidet/måltidene

De viktigste bivirkningene

- Retinopati (skade på netthinnen)

- Fordøyelsessystemet (kvalme, smerter, oppkast)

- Agranulocytose (betydelig reduksjon av hvite blodlegemer)

- Nevromuskulær, med sjeldne tilfeller av hjerteinfarkt

- Alvorlig kløe i huden (pruritus) og utslett

- Farge på hud og slimhinner

- Hepatitt (sjelden)

- Psykiske lidelser

I tilfelle graviditet

Ingen kontraindikasjon for fortsatt behandling. Det har vist seg at risikoen for tilbakefall av sykdommen er lavere hos kvinner som opprettholder syntetiske malariamedisiner, og at malariamedisiner ikke er farlige for barnet. De beskytter dem spesielt hvis den fremtidige moren har anti-SSA-antistoffer.

Det finnes ingen relevante data som vurderer sikkerheten hos barn som ammes under langtidsbehandling med klorokin.

Kontraindikasjoner

- Retinopati (skade på netthinnen)

- Overfølsomhet overfor produktet

Forsiktighetsregler for bruk (situasjoner der legemidlet kan brukes, men med nøye overvåking)

- Psoriasis

- Nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon

- Porfyri

- Medfødt G6PD-enzymmangel som medfører risiko for akselerert ødeleggelse av røde blodlegemer

Overvåking

- Regelmessig blodprøve og leverprøve i løpet av de første 6 månedene

- Oftalmologisk undersøkelse med mulig elektroretinogram/SD OCT avhengig av øyelegens vurdering i løpet av det første bruksåret. Årlig screening begynner etter 5 års bruk, men tidligere hvis det foreligger viktige risikofaktorer.

- Klinisk overvåking