Som navnet antyder, tar immunsuppressiv behandling sikte på å redusere immunsystemets aktivitet. Ved lupus vet vi nemlig at det skjer en "overaktivering" av immunsystemet, inkludert visse hvite blodlegemer som kalles lymfocytter. Mange immunsuppressive behandlinger retter seg derfor mot disse lymfocyttene og tar sikte på å redusere antallet og aktiviteten deres. Selv om noen av disse immunsuppressiva kan brukes i onkologi i høyere doser, bør ikke betegnelsen "kjemoterapi" (mot kreft) brukes når disse legemidlene foreskrives ved lupus.

De viktigste immunsuppressiva som brukes ved lupus, er:

Metotreksat, tatt oralt eller subkutant,

Oral azatioprin.

Cyklofosfamid, hovedsakelig som intravenøs infusjon og mer sjelden peroralt.

Oral mykofenolsyre.

Metotreksat brukes hovedsakelig ved alvorlig hud eller leddskade. Azatioprin, cyklofosfamid og mykofenolsyre foreskrives ved andre former for lupus med alvorlig visceral involvering (nyreskader, nevrologiske skader).

Erwin Wodicka, Siedlerzeile 3, A-4062 Thening, Austria, Tel. + 43 676 5103678