Hydroksyklorokin/klorokin er et godt tolerert legemiddel. Hydroksyklorokin anbefales i en dose som ikke overstiger 5 mg/kg av reell kroppsvekt over en lang behandlingsperiode for å redusere okulære bivirkninger. Ved aktiv lupus kan det være nødvendig med en høyere dose, som ikke overstiger 6,5 mg/kg normal kroppsvekt (for pasienter som veier mer enn 80 kg, anbefales en maksimal daglig dose på 400 mg ved SLE).

Kontraindikasjoner, som er angitt i produktresymeet, inkluderer en historie med netthinnesykdom og kjent overfølsomhet for antimalariamidler.

Desensibilisering kan være effektivt i tilfelle en allergisk reaksjon. Hydroksyklorokin kan opprettholdes under amming uten bekymringer. Husk at graviditet og amming ikke er en grunn til å avbryte behandlingen.

Tidligere retinopati (skade på netthinnen, som er den hinnen bak i øyet som gjør det mulig å se) er fortsatt den eneste absolutte kontraindikasjonen for voksne lupuspasienter. Overvåking av hydroksyklorokin/klorokin-behandling har som mål å forebygge potensielle bivirkninger. Den mest problematiske bivirkningen er den potensielle effekten på netthinnen (retinopati).

Forekomsten av denne komplikasjonen er lav i klinisk praksis. Ingen eller liten toksisitet ble funnet hos flere tusen personer med revmatisk sykdom som ble behandlet med hydroksyklorokin.

Anbefalinger for oftalmologisk overvåkning av hydroksyklorokin er gitt i tabellen ved siden av.

Andre bivirkninger av hydroksyklorokin er fordøyelsesforstyrrelser, som ofte er forbigående eller forsvinner ved reduksjon av dosen.

Det er svært liten risiko for en reduksjon i hvite blodlegemer, noe som likevel rettferdiggjør en blodprøvetelling (som oftest integrert i den vanlige oppfølgingen av lupus).

Til slutt er det å foretrekke å ta et elektrokardiogram (EKG) før og etter inntak av hydroksyklorokin for å se etter eventuell påvirkning av hjertets ledningsevne, men denne risikoen er unntaksvis til stede.

Bestemmelse av blodkonsentrasjonen av hydroksyklorokin (hydroksyklorokinemi) brukes i økende grad i vanlig praksis. Det gjør det mulig å vite om hydroksyklorokin tas som det skal, ettersom eliminasjonen fra blodet er svært lang. Det gjør det også enklere å tilpasse hydroksyklorokindosen til den enkelte pasient.