Begrepet bioterapi er erstattet av biomedisin eller rett og slett "biologiske legemidler". Dette er et legemiddel som produseres av levende celler (derav bio) som er programmert til å syntetisere et antistoff (monoklonalt) eller et fusjonsprotein. Disse immunmodulerende biomedisinene brukes i stor utstrekning ved inflammatorisk revmatisme (revmatoid artritt, ...), inflammatorisk tarmsykdom (Crohns), psoriasis og multippel sklerose.

Et biomedisin er et immunsuppressivt middel som virker på et svært presist "biologisk" mål. Dette målet er spesifikt valgt fordi det griper inn i mekanismene for autoimmune sykdommer. For eksempel er det påvist at B-lymfocytter og interferon type I spiller en viktig rolle ved lupus.

Belimumab virker ved å redusere aktiviteten til selvreaktive B-lymfocytter. Denne behandlingen kan brukes til barn fra 5 års alder. Belimumab kan brukes som en månedlig intravenøs perfusjon eller som en ukentlig subkutan injeksjon. Det er det første biomedisinen som er godkjent for bruk ved systemisk lupus.

Effekten er særlig anerkjent ved hud- og leddformer av sykdommen og ved proliferativ nyreskade, men har ikke blitt evaluert ved hjerneaffeksjon. Det anbefales derfor ikke for denne typen lupus for øyeblikket.

Andre anti-B-lymfocyttmolekyler, som rituksimab, brukes ved noen vanskelige former for lupus, men andre muligheter er under utvikling, særlig blokkering av T- og B-lymfocytter.

Anifrolumab er et monoklonalt antistoff som blokkerer aktiviteten til type I interferonreseptorer, og som modulerer den ofte økte interferonresponsen ved systemisk lupus, som er forbundet med økt sykdomsaktivitet og alvorlighetsgrad. Anifrolumab kan brukes som tilleggsbehandling til behandling av voksne med moderat til alvorlig systemisk lupus erythematosus (SLE) som er aktiv, til tross for at de får standardbehandling.

I dag studeres det mer enn femti ulike biomedisiner mot lupus, noe som helt sikkert vil endre behandlingsstrategiene i fremtiden.