Neonatal lupus er en sjelden komplikasjon som er forbundet med forekomst av visse autoantistoffer hos moren: anti-SSA (også kalt anti-Ro) eller SSB (eller anti-La), som kan påvirke fosteret eller den nyfødte. Noen ganger har moren lupus eller Sjögrens syndrom.

Disse antistoffene er i stand til å krysse den naturlige barrieren i morkaken, mellom mor og foster, og kan interagere med visse organer hos barnet. De forårsaker da..:

Et utslett hos det nyfødte barnet som ligner på hudlupus (derav navnet neonatal lupus)

En forsinkelse av den elektriske ledningen i fosterhjertet, kalt medfødt hjerteblokk (CHB), som oppstår uten at det foreligger en medfødt defekt

Sjeldnere, leversykdom eller nevrologiske lidelser

Utslettet hos den nyfødte går bort av seg selv etter hvert som morens anti-SSA-antistoffer gradvis elimineres.

På den annen side vedvarer den langsomme elektriske overledningen av hjertet som oftest og kan føre til at barnet får satt inn en pacemaker i hjertet i løpet av den første uken etter fødselen.

Det er svært viktig å presisere at risikoen for at hjertets elektriske ledningsevne svekkes er lav: 1 % av barn av mødre som bærer anti-SSA-antistoffer, er i risikogruppen. Denne risikoen øker til 15-20% når moren allerede har fått et barn med denne dysfunksjonen.

Hos en lupuspasient kan tilstedeværelsen av anti-SSA-antistoffer rettferdiggjøre overvåking av barnets hjerte ved hjelp av ultralyd, spesielt tidlig og midt i svangerskapet.

Utvikling av neonatal lupus forutsetter ikke utvikling av lupus i barndommen eller voksen alder.