Kortison er et hormon som produseres naturlig i kroppen av kjertler som ligger rett over nyrene, de såkalte binyrene. Dette hormonet har en kraftig og umiddelbar betennelsesdempende og smertelindrende effekt.

Det kan også virke på visse immunceller, for eksempel lymfocytter, og dermed redusere tegnene på lupusaktivitet.

Prednison er et kortisonderivat med forsterket betennelsesdempende effekt.

Målet med kortikosteroider er å få lupus under kontroll.

Avhengig av den kliniske situasjonen kan kortisondosen som er nødvendig, variere. Når det bare er ledd- og hudaffeksjon, kan en lav dose på 0,10 til 0,20 mg/kg prednisonekvivalenter per dag være tilstrekkelig for å fremkalle remisjon eller redusere lupusaktiviteten betydelig. I andre tilfeller er det nødvendig med en høyere dose på 0,5 til 1 mg/kg prednisonekvivalent per dag, spesielt ved betennelse i hjerteklaffene eller lungehinnen. Ved nyreskade, med betydelig tap av albumin, er det nødvendig med en dose på 0,5 til 1 mg / kg prednisonekvivalent per dag, noen ganger etter administrering av høye doser ved intravenøs infusjon i 1 til 3 dager (kortisonbolus). Dette bidrar til å raskt redusere lupusaktiviteten.

Dette gjøres med en induksjonsbehandling på vanligvis 3 uker, med mer eller mindre høye doser. Deretter er målet å gradvis redusere dosene for å nå lavest mulig dose for å opprettholde remisjon (minste effektive dose).

Det er ofte rundt 0,1 mg/kg (6 mg hvis vekten er 60 kg) prednisonekvivalenter per dag.

Hos noen pasienter kan kortison seponeres dersom bakgrunnsbehandlingen (hydroksyklorokin) er tilstrekkelig for å kontrollere sykdommen.

Det anbefales å ta kortison oralt i en enkelt dose om morgenen. Hvis det tas om kvelden, er det en risiko for søvnforstyrrelser. Et morgeninntak respekterer også bedre den naturlige daglige syklusen for utviklingen av nivåene av naturlig kortison som produseres av kroppen. Det kan skje, for eksempel i noen tilfeller av betydelige leddsmerter, at en andre, lavere dose anbefales på slutten av dagen i noen tid.