Hvilken rolle spiller immunforsvaret vårt?

Immunsystemet er et nettverk av celler som organiserer seg for å forsvare kroppen vår mot ytre organismer, som for eksempel mikrober. Dette forsvaret utføres ved å eliminere angriperen direkte med spesifikke celler (hvite blodlegemer) som svelger inntrengeren eller som produserer ulike forsvarsstoffer som antistoffer (synonymt med immunglobuliner), enzymer, cytokiner eller antimikrobielle peptider. I noen situasjoner kan dette forsvaret til og med beholde "minnet" om infeksjonen, og dermed reagere mer effektivt på andre lignende infeksjoner. Det er dette prinsippet om immunsystemets hukommelse som brukes under vaksinering og beskytter oss mot bakterier, virus og andre mikroorganismer, som parasitter og sopp.

Hvordan dannes immunforsvaret?

Immunsystemet finnes hos alle levende vesener og består av to nivåer av immunforsvar som utfyller hverandre.

Det første nivået av immunforsvaret, den medfødte immuniteten, dannes av vev som danner en barriere, for eksempel huden eller slimhinnene, og av immunitetsceller, for eksempel visse hvite blodlegemer (polymorfonukleære celler og monocytter). Immunforsvarets rolle er å eliminere mikroben ved å fordøye den og forårsake en betennelsesreaksjon. Bestanddelene i denne betennelsesreaksjonen (enzymer, frie radikaler, cytokiner) bidrar til å eliminere inntrengeren. Når mikroben er fordøyd, vil restene av mikroben brukes til å aktivere cellene (lymfocyttene) i det andre nivået av immunforsvaret. Medfødt immunitet er umiddelbart effektiv, men den gir ikke opphav til immunologisk hukommelse.

Det andre nivået av immunforsvaret, adaptiv immunitet, er spesifikt og baserer seg på hvite blodlegemer som kalles T- og B-lymfocytter. Når disse lymfocyttene er utdannet, gjenkjenner de angriperen eller restene av denne, og reagerer deretter på riktig måte for å fjerne eventuelle inntrengere som har overlevd det første immunforsvarsnivået. Hver angriper elimineres deretter ved hjelp av T-lymfocytter og antistoffer produsert av B-lymfocytter. Under det første møtet med angriperen er lymfocyttresponsen ganske langsom sammenlignet med den medfødte immunitetsresponsen, som er mer umiddelbar. Men ved et nytt angrep er lymfocyttresponsen mye raskere, mer intens og mer varig, fordi lymfocyttene har bevart minnet om angriperen. Det er dette minnet som beskytter oss etter en vaksinasjon.