Kortison er et utmerket betennelsesdempende medikament, men det utsetter en for en rekke såkalte "metabolske" risikoer, som muskeltap, osteoporose og "fettforstyrrelser" (dyslipidemi). For å bekjempe disse komplikasjonene er det nødvendig med flere kostholdstiltak.

Begrens raskt absorbert sukker (sukker til kaffe eller te, søtsaker, bakverk ...): ikke frata deg selv alt, men begrens raskt absorbert sukker. Et wienerbrød er for eksempel mulig en gang i uken.

Ha et balansert proteinrikt kosthold for å motvirke muskelsvinn, i kombinasjon med regelmessig fysisk aktivitet.

Begrens animalsk fett (kjøttpålegg, fløte ...), og erstatt det med "godt fett" (vegetabilske oljer).

Unngå skjult sukker (fruktjuice, brus, konfekt) og et overskudd av stivelsesholdig mat (brød, pasta, ris, poteter ...) for å redusere risikoen for "dyslipemi" og dermed ateromatose.

Følg en diett som er lav på natrium (i tilfelle nyreskade), men rik på kalium, fordi kortison letter eliminasjonen av det. Når det gjelder brød, inneholder det også salt, til tross for at det er rikt på langsomt sukker. Det anbefales ikke å bruke brød uten salt, men å begrense brød til maksimalt 4 eller 5 standardskiver per dag.

Ha et kalsiumrikt kosthold med et tilstrekkelig inntak av vitamin D for å begrense risikoen for osteoporose (i tillegg til fysisk aktivitet). Vitamin D kan normalt tilføres gjennom kosthold og solskinn (fordi det syntetiseres av huden under påvirkning av solen). Siden soleksponering ofte ikke anbefales ved lupus, er det bedre å vurdere tilskudd av vitamin D (for eksempel 50 000 UI kolekalsiferol hver måned, i det minste om vinteren). Det anbefalte inntaket av kalsium er 1200 mg/dag, eller 4 porsjoner meieriprodukter per dag. I tillegg til meieriprodukter og ost, som er rike på kalsium, men også på fett, kan visse mineralvann forbedre kalsiuminntaket. Noen vann er rike på kalsium (kalsium > 150 mg/l) og inneholder svært lite salt (natrium mellom 0 og 15 mg/l). Men vær forsiktig, noen vann er salte (Na >150 mg/l) eller svært salte (natrium opp til 1700 mg/l) og anbefales ikke når du tar kortison. Ved langvarig kortikosteroidbehandling vil det være behov for en reell medisinsk oppfølging, inkludert spørsmål for å vurdere risikoen for beinbrudd, en screening for beinskjørhet (ved hjelp av bentetthetsmåling) og muligens, hos voksne, en forebyggende medisinsk behandling av beinskjørhet, som oftest ved bruk av et molekyl i bisfosfonatfamilien. Disse medikamentene bidrar til å redusere risikoen for beinnedbrytning.